Hvor mange ganger må du se et ord for å lære det?

Forskningen peker på rundt 10 møter for en solid start, og noen ord krever over 20. Hvorfor tallet varierer, og hvordan du får hvert møte til å telle.

En leirfigur skisserer på en dørterskel mens en venn lener seg i døråpningen til et lite kunstatelier.

Kort sagt: Det finnes ikke ett magisk tall, men forskningen gir et nyttig spenn. Når du plukker opp ord gjennom lesing, er rundt 10 møter punktet der læring blir sannsynlig: i én studie kjente leserne igjen betydningen av 84 prosent av ordene de hadde møtt 10 ganger eller mer. Under rundt åtte møter blir de fleste nye ord glemt i løpet av noen måneder, og noen ord glipper fortsatt etter 20. Hvordan du møter et ord, betyr like mye som hvor ofte: spre møtene utover, se ordet i ulike setninger, og prøv å hente det frem fra hukommelsen i stedet for bare å lese det på nytt.

Det korte svaret: rundt 10, og noen ganger mange flere

Hvis du vil huske ett tall, la det være 10. På tvers av flere studier av språkelever som møter nye ord mens de leser, skjer det noe ved rundt ti møter: ord man har sett så ofte, blir langt oftere forstått, gjenkjent og husket enn ord man bare har sett noen få ganger.

Men «10» kommer med tre ærlige forbehold:

  • Det avhenger av hva «lære» betyr. Å kjenne igjen betydningen av et ord når du ser det, kommer først. Å hente det frem selv, stave det og bruke det riktig i en setning kommer senere og krever flere møter.
  • Noen ord er vanskeligere enn andre. Selv etter 20 møter er det ord som ikke setter seg.
  • Ikke alle møter er like mye verdt. Et ord du møter én gang om dagen i ti dager, er ikke det samme som et ord du møter ti ganger på én ettermiddag.

Derfor finner du svar på nettet som spenner fra 6 til 20 og mer. De motsier ikke hverandre. De måler forskjellige ting.

Hva studiene fant

Forskere undersøker dette som regel ved å gi språkelever en tekst der bestemte ukjente ord dukker opp et fast antall ganger, og så teste hva de har lært. Her er hovedfunnene, fra de mest kontrollerte til de mest virkelighetsnære.

Webb (2007): 1, 3, 7 og 10 møter. Stuart Webb lot 121 japanske engelskstudenter lese korte sammenhenger der nye ord dukket opp 1, 3, 7 eller 10 ganger, og ga dem deretter ti ulike tester: staving, betydning, grammatikk, ordassosiasjoner og mer. Hvert steg opp i antall møter forbedret minst én type kunnskap. Konklusjonen hans: ti møter i sammenheng kan gi betydelig gevinst, men full kunnskap om et ord kan kreve mer enn ti.

Rott (1999): selv to møter teller. Susanne Rott lot språkelever på mellomnivå møte ukjente ord to, fire eller seks ganger mens de leste. Allerede to møter ga en målbar forskjell, to og fire ga lignende resultater, og seks ga betydelig mer. Læringen starter altså tidlig, den blir bare ikke ferdig tidlig.

Pellicer-Sánchez og Schmitt (2010): en ekte roman. Tjue viderekomne spanske engelskelever leste Things Fall Apart, en roman som ikke er tilrettelagt for språkelever, og som inneholder 34 igboord de ikke kunne ha kjent. For ord de hadde møtt 10 ganger eller mer, kjente de igjen betydningen av 84 prosent og kunne hente frem betydningen av 55 prosent. For ord de hadde møtt 8 ganger eller færre, var tallene 36 og 7 prosent. Forfatterne fant det tydeligste skillet mellom 5 til 8 møter og 10 eller flere.

Pigada og Schmitt (2006): én språkelev, én måneds lesing. I en kasusstudie leste en person som lærte fransk, fire lettlestbøker på en måned og ble intervjuet om 133 målord. Kunnskapen om 65 prosent av dem ble bedre på en eller annen måte. Stavingen ble bedre allerede etter noen få møter, men betydningen tok lengre tid: det fantes ikke noe punkt der betydningen var garantert, selv om læringen økte merkbart fra rundt 10 møter. Noen ord, som essayer (å prøve), var fortsatt ikke lært etter 10 eller flere møter, og le radeau (flåte) ikke engang etter 20.

Waring og Takaki (2003): hva som er igjen tre måneder senere. Femten japanske språkelever på mellomnivå eller høyere leste en lettlestbok der 25 målord dukket opp mellom én gang og 15 til 18 ganger. Tre måneder senere husket de i gjennomsnitt betydningen av bare ett av de 25 ordene, og ingen av ordene de hadde møtt færre enn åtte ganger.

Hvor sikre er vi? Ganske sikre på retningen, mindre sikre på det nøyaktige tallet. En metaanalyse (en studie som slår sammen resultatene fra mange studier) av Uchihara, Webb og Yanagisawa (2019) kombinerte 26 studier med 1 918 elever og fant en middels sterk sammenheng mellom antall møter og læring. Hvor sterk sammenhengen var, varierte med eleven (alder, hvor mange ord de allerede kunne), med hvordan ordene ble møtt (spredning, bilder, hvor engasjerte elevene var) og med hvordan de ble testet. Flere møter hjelper, og det gjør de pålitelig. Hvor mange du trenger, avhenger av alt dette.

Hvorfor svaret spenner fra 6 til 20

Hvis du leser fem artikler om dette spørsmålet, kan du få fem forskjellige tall. Her er grunnen.

Gjenkjenning er lettere enn gjenkalling. Å velge riktig betydning fra en liste (gjenkjenning) er mye lettere enn å produsere ordet eller betydningen fra hukommelsen (gjenkalling). I romanstudien over kjente elevene etter 10 eller flere møter igjen 84 prosent av betydningene, men kunne bare hente frem 55 prosent. En studie som tester gjenkjenning, vil altså peke mot færre møter enn en som tester gjenkalling eller bruk.

Testet i dag eller om tre måneder? Mange studier tester elevene rett etter lesingen. Waring og Takaki testet på nytt etter tre måneder, og da var svært lite igjen. Et ord du kunne i går, er ikke et ord du har lært.

Ord er forskjellige. Et ord som ligner et ord på ditt eget språk, betegner noe konkret eller er viktig for historien, er lettere. Et kort, vanlig verb med mange betydninger kan være overraskende glatt å holde fast på, slik Pigada og Schmitts essayer viser.

Elever er forskjellige. Metaanalysen fra 2019 fant at både elevenes alder og hvor mange ord de allerede kunne, påvirket hvor mye gjentakelse hjalp. Det samme antallet møter gjør ikke det samme for alle.

Lesing alene går sakte. En metaanalyse fra 2023 av Webb, Uchihara og Yanagisawa slo sammen 24 studier med 2 771 deltakere som lærte ord bare ved å lese, lytte eller se. I gjennomsnitt plukket elevene opp 9 til 18 prosent av målordene på den første testen, og på senere tester anslår forfatterne andelen til under 20 prosent. Bevisst læring (flashkort, øvelser) gjør det bedre: forfatterne viser til en tidligere metaanalyse der elevene beholdt 39,4 prosent. Lesing gir deg mengden; bevisst repetisjon sørger for at de viktige ordene setter seg.

Hva som får et møte til å telle

Ti møter er en grov rettesnor. Ti gode møter er en bedre. Forskningen peker på tre ting som gjør hvert møte mer verdt.

1. Spre møtene utover

Å møte et ord ti ganger i én økt er mindre nyttig enn å møte det på ti forskjellige dager. I metaanalysen fra 2023 var læringen fra input større når møtene var spredt over flere økter enn når alle skjedde i én, og forskjellen økte på forsinkede tester (en effektstørrelse på 1,71 for spredt læring mot 0,58 for samlet læring).

Det samme gjelder flashkort. Nate Kornell (2009) lot elever øve på ordpar enten i én stor bunke (så hvert kort kom tilbake etter en lengre pause) eller i flere små bunker (kortere pauser). Den store bunken vant for 90 prosent av deltakerne. Likevel trodde 72 prosent etter første økt at de små bunkene hadde fungert best. Spredning føles tyngre, og det er nettopp derfor det virker. Innlegget vårt om spredt repetisjon forklarer dette nærmere.

2. Prøv å hente frem, ikke bare les på nytt

Å se et ord er én type møte. Å hente det frem fra hukommelsen er et sterkere. Tatsuya Nakata (2017) lot 98 japanske elever lære 16 engelske ord, der hvert ord ble hentet frem fra hukommelsen én, tre, fem eller sju ganger i én og samme økt. Fem og sju gjenhentinger ga klart bedre resultater enn én eller tre, selv uker senere. Men det er en vri: regnet per minutt var én gjenhenting mest effektiv. Gjentatt gjenhenting lønner seg altså, men å spre gjenhentingene over flere dager slår å samle dem i én økt.

3. Møt ordet i ulike setninger

Hvert møte i en ny setning lærer deg noe ekstra: en annen betydning, et ord det ofte står sammen med, hvordan det oppfører seg grammatisk. Derfor talte romanstudien staving, ordklasse og betydning hver for seg: hver del vokser i sitt eget tempo.

Behind the counter there is a letter and a small key.

Lucy puts the key in her pocket.

At night, the key does not open the bookshop door.

Tre møter med ett og samme ord, key (nøkkel), i tre kapitler av en kort engelsk historie på A2-nivå. I hver setning gjør ordet noe nytt.

Hvor mye lesing er det?

Hvis målet er rundt 12 møter per ord, hvor mye må du lese for å få dem? Paul Nation (2014) besvarte dette ved hjelp av store samlinger engelsk tekst og brukte 12 møter som et «rimelig trygt» mål.

Anslagene hans: for å møte ordene i de 2 000 vanligste ordfamiliene rundt 12 ganger trenger du omtrent 200 000 ord lesing. For de 9 000 vanligste trenger du omtrent 3 millioner, eller grovt regnet to til tjuefem romaner avhengig av nivået ditt. (En ordfamilie er et ord pluss formene det har, som read, reads, reading, reader.)

Det høres mye ut, men Nation regner det om til tid. Leser du 150 ord i minuttet fem dager i uken, tar det omtrent 10 minutter om dagen å lære det tredje tusenet ord, og omtrent 33 minutter om dagen for det femte tusenet. Haken er at teksten må være på riktig nivå, slik at disse ordene er de få ukjente på siden. Det er argumentet for å lese mye lett tekst, som vi går gjennom i hvordan du lærer et språk ved å lese.

En praktisk plan for de neste 100 ordene dine

Du kan bruke alt dette i dag, med eller uten app.

  1. Les hver dag på et behagelig nivå. Velg tekster der du kan nesten hvert ord, så de nye skiller seg ut og du kan gjette dem ut fra sammenhengen. Det er mengden som får ordene til å komme tilbake.
  2. Hold deg til ett tema eller én serie en stund. En serie bøker eller historier gjenbruker de samme personene, stedene og ordene, så de samme ordene fortsetter å dukke opp av seg selv.
  3. Lagre ordene som dukker opp to ganger. Et ord som dukker opp en andre eller tredje gang, er sannsynligvis verdt å lære. Skriv det ned sammen med setningen du fant det i.
  4. Repeter ved å hente frem, ikke ved å lese på nytt. Dekk til betydningen og prøv å huske den, eller se betydningen og prøv å produsere ordet. Å svare feil og så sjekke hjelper også.
  5. Spre repetisjonene utover. Repeter et nytt ord dagen etter, så noen dager senere, og så en uke eller to senere. Korte, spredte økter slår én lang.
  6. Bruk ordet én gang. Skriv det i en setning om dagen din, eller si det høyt. Å bruke et ord er enda en type møte, og det viser deg om du virkelig kan det.
  7. Ikke bekymre deg for de sta ordene. Hvis et ord fortsatt ikke vil sette seg etter mange møter, er det helt normalt. Fortsett å lese; det kommer tilbake.

Hvor Franzie passer inn

Vi bygde Franzie slik at møtene legges sammen uten ekstra innsats. Hun skriver historier på språket du lærer, på ditt nivå, og historiene fortsetter kapittel etter kapittel, så de samme personene og ordene kommer tilbake. Trykk på et hvilket som helst ord for å se betydningen og grammatikken og høre det, og lagre det så.

Franzies ordkort for det engelske ordet arrive: et verb, med betydningen på ditt språk, som du kan lagre og lytte til.
Trykk på et ord du har møtt før, sjekk hva det betyr, og lagre det til repetisjon.

Lagrede ord kommer tilbake i repetisjonene i ordforrådet ditt, der du ser betydningen og henter frem ordet, med stadig lengre mellomrom. De kommer også tilbake i de neste historiene dine der de passer, så du møter dem igjen i en ny setning, ikke bare på et kort. Det er spredning, gjenhenting og varierte sammenhenger i én rutine.

Du trenger likevel ingen app for å gjøre dette. En bunke lettlestbøker, en notatbok og noen minutters repetisjon hver dag følger de samme prinsippene.

Vanlige spørsmål

Hvor mange ganger må man se et ord for å huske det?

Forskningen tyder på rundt 10 møter under lesing for en god sjanse til å kjenne igjen betydningen, og flere for å hente det frem og bruke det. I én studie ble ord som var møtt færre enn åtte ganger, ikke husket tre måneder senere.

Stemmer regelen om «7 ganger»?

Ingen studie viser at sju er et fast tall. Noen ord læres med færre møter, andre trenger over 20. Det som betyr noe, er hvor langt fra hverandre møtene ligger, og om du prøver å hente ordet frem fra hukommelsen.

Hvor mange nye ord kan jeg lære om dagen?

Det avhenger av hvor mye tid du har til repetisjon. Hvert nytt ord trenger flere spredte møter de påfølgende ukene, så et mindre antall du faktisk repeterer, slår en lang liste du ser én gang.

Er lesing nok til å lære ordforråd?

Lesing bygger ordforråd jevnt, men sakte: i studier plukker elever opp færre enn 20 prosent av nye ord bare ved å lese eller lytte. Legger du til bevisst repetisjon av de mest nyttige ordene, setter langt flere av dem seg.

Kilder

  • Kornell, N. (2009). Optimising learning using flashcards: Spacing is more effective than cramming. Applied Cognitive Psychology, 23(9), 1297 to
    1. https://doi.org/10.1002/acp.1537
  • Nakata, T. (2017). Does repeated practice make perfect? The effects of within-session repeated retrieval on second language vocabulary learning. Studies in Second Language Acquisition, 39(4), 653 to 679. https://doi.org/10.1017/S0272263116000280
  • Nation, I. S. P. (2014). How much input do you need to learn the most frequent 9,000 words? Reading in a Foreign Language, 26(2), 1 to 16. https://doi.org/10.64152/10125/66881
  • Pellicer-Sánchez, A., & Schmitt, N. (2010). Incidental vocabulary acquisition from an authentic novel: Do Things Fall Apart? Reading in a Foreign Language, 22(1), 31 to 55. https://doi.org/10.64152/10125/66652
  • Pigada, M., & Schmitt, N. (2006). Vocabulary acquisition from extensive reading: A case study. Reading in a Foreign Language, 18(1), 1 to 28. https://doi.org/10.64152/10125/66611
  • Rott, S. (1999). The effect of exposure frequency on intermediate language learners' incidental vocabulary acquisition and retention through reading. Studies in Second Language Acquisition, 21(4), 589 to 619. https://doi.org/10.1017/S0272263199004039
  • Uchihara, T., Webb, S., & Yanagisawa, A. (2019). The effects of repetition on incidental vocabulary learning: A meta-analysis of correlational studies. Language Learning, 69(3), 559 to 599. https://doi.org/10.1111/lang.12343
  • Waring, R., & Takaki, M. (2003). At what rate do learners learn and retain new vocabulary from reading a graded reader? Reading in a Foreign Language, 15(2), 130 to 163. https://doi.org/10.64152/10125/66776
  • Webb, S. (2007). The effects of repetition on vocabulary knowledge. Applied Linguistics, 28(1), 46 to 65. https://doi.org/10.1093/applin/aml048
  • Webb, S., Uchihara, T., & Yanagisawa, A. (2023). How effective is second language incidental vocabulary learning? A meta-analysis. Language Teaching, 56(2), 161 to 180. https://doi.org/10.1017/S0261444822000507

Slik jobber vi med kildene