Hvor lang tid tar det å lære fransk? Hva forskningen sier

Rundt 600 undervisningstimer for diplomater på heltid, lenger for de fleste. Hva FSI-tallene sier om fransk, hvorfor lytting tar tid, og hva som hjelper.

To leirfigurer deler en paraply i regnet foran en butikk i murstein med blomsterkasser.

Kort sagt: I tabellen som det amerikanske Foreign Service Institute publiserte i 2001, er fransk et av de lettere språkene for dem som har engelsk som morsmål: 23 til 24 uker, eller 575 til 600 undervisningstimer, for å nå et profesjonelt nivå. De studentene studerer på heltid, gjør flere timer med lekser hver dag og er valgt ut for sitt talent for språk. Regner du med leksene, bør du beregne rundt 950 timer fokusert arbeid for et høyt nivå: omtrent fem år med 30 minutter om dagen, litt over ett med to timer om dagen. Lesingen kommer som regel raskest. Lytting og uttale er det som tar tid, og de trenger egen øving.

Det korte svaret, og hvorfor du ser ulike tall

Hvis du søker på dette spørsmålet, finner du skråsikre tall («seks måneder!») side om side med mye «det kommer an på». Det mest kjente tallet kommer fra Foreign Service Institute (FSI), skolen som utdanner amerikanske diplomater, og det er verdt å lese nøye.

To av de ansatte, Frederick Jackson og Marsha Kaplan, publiserte i 2001 hva skolen forventer av studentene sine. I tabellen deres står fransk i kategori I, språkene som er «nært beslektet med engelsk», sammen med tysk, italiensk, portugisisk, rumensk, spansk, svensk, nederlandsk, norsk og afrikaans. For disse språkene regner FSI med at studentene når målet på 23 til 24 uker, eller 575 til 600 undervisningstimer. Språk i kategori II, som russisk, gresk eller tyrkisk, tar 44 uker, og kategori III (arabisk, kinesisk, japansk og koreansk) 88 uker.

Det er gode nyheter for fransk. Men tre detaljer endrer hva tallet betyr:

  • Målet er høyt. FSI sikter mot «generell profesjonell språkferdighet» i tale og lesing, også å forstå det som blir sagt i en samtale. Jackson og Kaplan skriver at det omtrent tilsvarer «Superior» på skalaen til American Council on the Teaching of Foreign Languages (ACTFL), toppen av skalaen de fleste amerikanske skoler bruker.
  • Timene er bare undervisningstimer. Ifølge FSI krever rask læring minst fire undervisningstimer om dagen, fem dager i uka, pluss tre eller flere timer selvstudium om dagen.
  • Studentene er uvanlige. Tabellen forutsetter en person med engelsk som morsmål og «svært gode eller bedre evner» for språklæring i klasserommet, og påpeker at mindre flinke elever som regel bruker lenger tid. FSI-studentene er voksne (gjennomsnittsalderen var 41) som i snitt allerede kunne 2,3 andre språk.

600 timer er altså ikke hvor lang tid fransk tar. Det er hvor lang tid fransk tar for begavede, erfarne elever som studerer på heltid, før du teller med leksene deres.

Er fransk lettere enn spansk?

Mange tar for gitt at spansk er det letteste språket for dem som har engelsk som morsmål. FSIs egne data tyder på at det er minst like lett å nå et gitt nivå i fransk.

Økonomene Barry Chiswick og Paul Miller (2005) brukte FSI-resultater for engelsktalende amerikanere med gjennomsnittlige evner, målt etter 24 ukers opplæring, til å lage en skala over hvor vanskelig hvert språk er å lære. På den skalaen er 1,00 det vanskeligste (japansk) og 3,00 de letteste (afrikaans, norsk, rumensk og svensk).

Fransk fikk 2,50, det samme som italiensk og portugisisk. Spansk og tysk fikk 2,25, og nederlandsk 2,75. Med andre ord: etter de samme 24 ukene fikk gjennomsnittlige franskelever litt høyere resultater enn de som lærte spansk.

Det er en grunn til at engelsktalende får et forsprang. Etter den normanniske erobringen lånte engelsk svært mange franske ord, så en side på fransk er full av ord du kan gjette deg til: la question, possible, le restaurant, important, la nation. Derfor føles lesingen ofte lett i starten. Det siden ikke forteller deg, er hvordan ordene høres ut, og det er der tiden går.

Hvor sikre er vi? FSI-tallene er ekte data fra flere tiår med undervisning, og det er sjeldent og verdifullt. Men de beskriver én gruppe elever i én type program, og skalaen er grov. Bruk dem til å sammenligne språk, ikke som et løfte om din egen tidsplan.

Regnestykket for en vanlig timeplan

FSI-tallene kan gjøres om til et grovt personlig anslag, så lenge du husker hvem de beskriver. Over 24 uker legger tre timer selvstudium om dagen, fem dager i uka, til rundt 360 timer på toppen av de 575 til 600 undervisningstimene. Det blir rundt 950 timer fokusert arbeid for å nå et profesjonelt nivå under ideelle forhold.

Daglig læring, hver dag Tid til omtrent 950 timer
30 minutter omtrent 5 år og 2 måneder
1 time omtrent 2 år og 7 måneder
2 timer omtrent 1 år og 4 måneder

To ærlige justeringer:

  1. De fleste av oss er ikke FSI-studenter. Ingen håndplukkede evner, ingen klasse på seks med en utdannet lærer. Regn med å trenge mer enn dette, ikke mindre.
  2. De fleste av oss trenger ikke FSIs mål. Å bestille på en kafé, småprate, reise og lese lette bøker kommer lenge før faglige møter. Hvis det er målet ditt, holder en brøkdel av disse timene.

Jackson og Kaplan har en advarsel til alle som håper å presse alt inn på noen få uker. Etter deres erfaring er tiden en nybegynner trenger for å nå profesjonell språkferdighet, noe som «ikke kan forkortes nevneverdig». FSI prøvde, og det fungerte ikke.

Nivåer og eksamener: DELF, DALF og CEFR

«Hvor lang tid» gir først mening når du sier «til å kunne hva». I Europa beskrives nivåer med CEFR (Det felles europeiske rammeverket for språk): A1 og A2 for brukere på grunnleggende nivå, B1 og B2 for selvstendige brukere, C1 og C2 for kompetente brukere.

Frankrikes offisielle eksamener i fransk følger disse nivåene. DELF dekker A1 til B2, og DALF dekker C1 og C2. Universiteter, arbeidsgivere og søknader om oppholdstillatelse ber ofte om et sertifikat på et bestemt nivå.

Du kommer også til å se timeanslag for hvert nivå, fra skoler og kurstilbydere. De er sjelden enige, fordi de beskriver ulike kurs med ulike elever og ulike mengder lekser. Vi har ikke funnet forskning som slår fast antall timer per nivå for fransk, så bruk de oversiktene som en grov pekepinn, og regn med at trinnene blir lengre jo høyere du kommer.

Det som tar tid: å høre og si fransk

Mange som lærer fransk, sier det på samme måte: «Jeg kan lese det, men jeg forstår ikke folk når de snakker.» Forskningen hjelper oss å forklare hvorfor.

Ordene flyter sammen

På muntlig fransk stopper ikke ordene der de stopper på siden. En sluttkonsonant som vanligvis er stum, kan bli uttalt og henge seg på neste ord når det ordet begynner med en vokal. Dette kalles liaison: les amis (vennene) høres ut som «le-za-mi», og vous avez (dere har) som «vo-za-ve». Resultatet er at stavelsene du hører, ikke stemmer med ordene du kan.

Annie Tremblay (2011) brukte øyesporing til å studere hvordan personer med engelsk som morsmål, på tre nivåer i fransk, gjenkjente ord i innspilt tale, blant annet ord som ble hørt etter en liaisonkonsonant. Elevene gjenkjente disse ordene uten store problemer, men de gjorde det på en annen måte enn innfødte lyttere: med en generell regel i stedet for kunnskap om hvert enkelt ord. Det oppmuntrende budskapet: de som har engelsk som morsmål, kan lære å dele opp muntlig fransk riktig. Det krever lytteøving, ikke bare lesing.

Lyder som engelsk ikke har

Fransk har vokaler som engelsk mangler. Den mest kjente er u i tu (du), som høres annerledes ut enn ou i tout (alt). Blander du dem sammen, endrer ordet seg: dessus betyr oppå, dessous under.

Erika Levy (2009) testet 39 amerikanere med engelsk som morsmål i tre grupper på 13: ingen fransk i det hele tatt, to til fire år med franskundervisning, og flere år med undervisning pluss minst ett år i et fransktalende land. På en rekke franske vokalpar gjorde klasseromsgruppen omtrent like mange feil som gruppen uten fransk (11 og 13 prosent). Gruppen som hadde bodd i landet, gjorde bare 3 prosent feil. Men selv de gjorde fortsatt 12 prosent feil på paret u og ou.

To lærdommer følger av dette. Undervisning i klasserommet alene gjør kanskje lite for øret, mens mye lytting til ekte fransk gjør mye. Og noen lyder forblir vanskelige lenge, så ikke se en sta vokal som et tegn på at du mislykkes.

Uttale kan læres

Den gode nyheten er at denne delen svarer på øving. Junkyu Lee, Juhyun Jang og Luke Plonsky (2015) slo sammen 86 studier av uttaleundervisning og fant en generelt stor effekt. Opplegg som varte lenger, og opplegg som ga elevene tilbakemelding, fungerte bedre.

Du trenger ikke en perfekt aksent. Jackson og Kaplan påpeker at innfødt aksent vanligvis ikke er et praktisk kriterium for suksess ved FSI, «men forståelighet er det». Sikt mot å bli lett forstått, ikke mot å bli tatt for en pariser.

Lytting kan også læres

Larry Vandergrift og Marzieh Tafaghodtari (2010) fulgte 106 studenter i seks klasser i fransk som andrespråk gjennom et semester. Den ene gruppen lyttet til tekster og fikk samtidig veiledning i hvordan man lytter: å forutsi hva de ville høre, sjekke gjetningene sine og løse problemer underveis. Den andre gruppen hørte de samme tekstene like mange ganger, uten den veiledningen. Den veiledede gruppen forsto mer til slutt, og de svakeste lytterne i den gikk mest fram.

«Lytt mer» er altså et godt råd, og «lytt med en plan» er et bedre.

Hva som får det til å gå raskere

Tid og intensitet

Jackson og Kaplan skriver at tiden man faktisk bruker på oppgaven og hvor intens læringen er, «ser ut til å være avgjørende», og at FSIs erfaring viser «utvetydig» at tiden man bruker på å lese, lytte og samhandle på språket, henger tett sammen med hvor godt elevene kan bruke det. Et sommerkurs eller en måned med ekstra kvelder tar deg lenger enn de samme timene spredt tynt utover.

Spre repetisjonene

Intensitet er ikke det samme som å pugge alt i siste liten. Su Kyung Kim og Stuart Webb (2022) slo sammen 48 eksperimenter med 3 411 deltakere og fant at spredt øving hadde en middels til stor effekt på andrespråkslæring, og at lengre pauser mellom øktene fungerte bedre på forsinkede tester. Studer mye når du kan, men hent fram igjen hvert ord og hver lyd over dager og uker. Vi forklarer hvordan i spredt repetisjon, og hvordan du faktisk bruker det.

Lesing, med lyd

Det er i lesingen engelsktalende gjør raske framskritt i fransk, og den bygger ordforrådet du trenger for å forstå tale (mer i slik lærer du et språk ved å lese). Trikset med fransk er å høre det du leser. Når du leser mens du lytter til lyden, kobles skrivemåten du kjenner igjen, til lydene du ikke kjenner igjen, også de stumme bokstavene og liaisonene.

En realistisk plan

  1. Velg et mål du kan beskrive. «Bestå DELF B1» eller «prate med naboene mine i Lyon» er bedre enn «bli flytende».
  2. Tell timer, ikke måneder. En enkel logg gjør «jeg kommer ingen vei» om til «jeg har lagt inn 120 timer», og det er ærlig og motiverende.
  3. Finn et daglig minimum du klarer å holde. Tretti minutter hver dag blir over 180 timer i året.
  4. Lytt fra første dag. Ikke vent til lesingen er god. Korte lydklipp på ditt nivå, hver dag, trener øret mens det fortsatt er vanskelig.
  5. Lytt med en plan. Før du spiller av noe, gjett hva du kommer til å høre. Etterpå sjekker du hva du gikk glipp av, og lytter igjen.
  6. Les med lyd. Følg teksten mens den leses høyt, så skrivemåte og lyd vokser sammen.
  7. Øv på de vanskelige lydene med vilje. Par som tu og tout, noen minutter om gangen, med tilbakemelding hvis du kan få det.

Hvor Franzie passer inn

Franzie er én måte å gjøre disse timene lettere å holde fast ved. Appen skriver historier på fransk på ditt nivå, om temaer du velger selv, og leser hvert kapittel høyt, så du hører hver linje du leser. Etter et kapittel trener lyttespørsmål om historien øret ditt på fransk du allerede forstår skriftlig, og et kort rollespill lar deg bruke det du hørte. Du kan trykke på et hvilket som helst ord for å se betydningen, lagre det og repetere det senere. Det er en måte å samle jevne timer på, ikke en snarvei rundt dem.

Et lyttespørsmål i Franzie på fransk: Écoute l'annonce. À quelle heure le ferry arrive-t-il à Paros ? med tre svar, og À neuf heures et quart er valgt.
Lytt til en scene fra historien din, og svar så på et spørsmål om det du hørte.

Vanlige spørsmål

Hvor lang tid tar det å lære seg flytende fransk?

For et profesjonelt nivå regner Foreign Service Institutes tabell fra 2001 med 575 til 600 undervisningstimer pluss daglige lekser, rundt 950 timer totalt, for svært dyktige heltidsstudenter. De fleste trenger lenger tid, og de fleste trenger ikke det nivået for å bruke fransk uanstrengt.

Er fransk vanskeligere enn spansk for engelsktalende?

Ikke ifølge FSIs data. I resultatene for elever med gjennomsnittlige evner etter 24 uker fikk fransk 2,50 og spansk 2,25, på en skala der høyere betyr lettere. Mange synes likevel at muntlig fransk er vanskeligere å følge med på enn skriftlig fransk.

Kan man lære fransk på 6 måneder?

FSIs heltidsstudenter når et profesjonelt nivå på 23 til 24 uker, med minst sju timer undervisning og studier om dagen. Med en vanlig timeplan gir seks måneder deg et grunnlag for enkle samtaler og lett lesing.

Hvor lang tid tar det å nå B1 eller B2 i fransk?

Det finnes ikke noe forskningsbasert antall timer for hvert CEFR-nivå, og anslagene fra kurstilbydere spriker. Som en pekepinn ligger B2 under FSIs profesjonelle mål, så det tar færre enn FSIs rundt 950 timer, og hvert nivå tar lenger tid enn det forrige.

Hvorfor er muntlig fransk så vanskelig å forstå?

Ordene flyter sammen gjennom liaison, mange skrevne bokstaver er stumme, og noen vokaler finnes ikke på engelsk. Studier viser at elever kan lære å håndtere alle tre, men det krever mye lytting, ikke bare lesing.

Kilder

  • Chiswick, B. R., & Miller, P. W. (2005). Linguistic distance: A quantitative measure of the distance between English and other languages. Journal of Multilingual and Multicultural Development, 26(1), 1 to 11. https://doi.org/10.1080/14790710508668395
  • Jackson, F. H., & Kaplan, M. A. (2001). Lessons learned from fifty years of theory and practice in government language teaching. In J. E. Alatis & A.-H. Tan (Eds.), Georgetown University Round Table on Languages and Linguistics 1999 (pp. 71 to 87). Georgetown University Press.
  • Kim, S. K., & Webb, S. (2022). The effects of spaced practice on second language learning: A meta-analysis. Language Learning, 72(1), 269 to 319. https://doi.org/10.1111/lang.12479
  • Lee, J., Jang, J., & Plonsky, L. (2015). The effectiveness of second language pronunciation instruction: A meta-analysis. Applied Linguistics, 36(3), 345 to 366. https://doi.org/10.1093/applin/amu040
  • Levy, E. S. (2009). On the assimilation-discrimination relationship in American English adults' French vowel learning. The Journal of the Acoustical Society of America, 126(5), 2670 to 2682. https://doi.org/10.1121/1.3224715
  • Tremblay, A. (2011). Learning to parse liaison-initial words: An eye-tracking study. Bilingualism: Language and Cognition, 14(3), 257 to
    1. https://doi.org/10.1017/S1366728910000271
  • Vandergrift, L., & Tafaghodtari, M. H. (2010). Teaching L2 learners how to listen does make a difference: An empirical study. Language Learning, 60(2), 470 to 497. https://doi.org/10.1111/j.1467-9922.2009.00559.x

Slik jobber vi med kildene