Hvor lang tid tar det å lære spansk? Hva forskningen sier

Rundt 600 undervisningstimer for diplomater på heltid, og lenger for de fleste av oss. Hva FSI-tallene betyr, hvorfor anslagene spriker, og hva som får det til å gå raskere.

To leirfigurer med vesker står over en turkis bukt og en landsby med fargerike hus i en åsside.

Kort sagt: For dem som har engelsk som morsmål, er spansk et av de raskere språkene å lære. Det amerikanske Foreign Service Institute regner med at studentene når et profesjonelt nivå på 23 til 24 uker, eller 575 til 600 undervisningstimer, men de studentene studerer på heltid, gjør flere timer med lekser hver dag og antas å ha et talent for språk. Regner du med leksene, bør du beregne rundt 950 timer fokusert arbeid for et høyt nivå. Med 30 minutter om dagen er det omtrent fem år, med to timer om dagen litt over ett. Et nyttig hverdagsnivå når du mye tidligere.

Det korte svaret, og haken

Hvis du søker på dette spørsmålet, møter du det samme tallet igjen og igjen: rundt 600 timer. Det kommer fra Foreign Service Institute (FSI), skolen som utdanner amerikanske diplomater. To av de ansatte, Frederick Jackson og Marsha Kaplan, beskrev skolens erfaringer i en artikkel fra 2001. I tabellen deres står spansk i kategori I, gruppen av språk som er «nært beslektet med engelsk», sammen med fransk, italiensk, portugisisk, nederlandsk og svensk. For disse språkene regner FSI med at studentene når målet på 23 til 24 uker, eller 575 til 600 undervisningstimer. Vanskeligere språk tar 44 uker (kategori II) eller 88 uker (kategori III, som arabisk, kinesisk, japansk og koreansk).

Det er den gode nyheten. Haken står med liten skrift, og den betyr mer enn overskriften:

  • Målet er høyt. FSI sikter mot «generell profesjonell språkferdighet» i tale og lesing: å snakke presist nok til å håndtere representasjon og faglige diskusjoner, og å lese det meste av en dagsavis. Det er langt mer enn å bestille på restaurant.
  • Timene er bare undervisningstimer. Ifølge FSI krever rask læring minst fire undervisningstimer om dagen, fem dager i uka, pluss tre eller flere timer selvstudium om dagen.
  • Studentene er uvanlige. Tabellen forutsetter en person med engelsk som morsmål og «svært gode eller bedre evner» for språklæring i klasserommet. Artikkelen legger til at mindre flinke elever som regel bruker lenger tid. FSI-studentene er voksne (gjennomsnittsalderen var 41), og den gjennomsnittlige studenten kunne allerede 2,3 andre språk.
  • Klassene er bitte små. For nybegynnere i språk som spansk har FSI maks seks studenter per klasse.

600 timer er altså ikke hvor lang tid spansk tar. Det er hvor lang tid spansk tar for begavede, erfarne elever i bitte små klasser som studerer på heltid, før du teller med leksene deres.

Hva FSI-dataene faktisk viser om spansk

En ny titt på FSIs egne tall gir en nyttig detalj. Økonomene Barry Chiswick og Paul Miller (2005) brukte FSI-resultater for engelsktalende amerikanere med gjennomsnittlige evner, målt etter 24 ukers opplæring, til å lage en skala over hvor vanskelig hvert språk er. På den skalaen er 1,00 det vanskeligste (japansk) og 3,00 de letteste (afrikaans, norsk og svensk).

Spansk fikk 2,25. Fransk fikk 2,50. Med andre ord: etter de samme 24 ukene snakket gjennomsnittlige spanskelever dårligere enn de som lærte de letteste germanske språkene, og litt dårligere enn de som lærte fransk. Spansk er lett sammenlignet med de fleste språk, men i FSIs oversikter var det ikke det letteste.

Hvor sikre er vi? FSI-tallene er ekte data fra flere tiår med undervisning, og det er sjeldent og verdifullt. Men de beskriver én gruppe elever i én type program. Bruk dem som en målestokk for å sammenligne språk, ikke som et løfte om din egen tidsplan.

Hva «å lære spansk» betyr: nivåer, ikke en mållinje

«Hvor lang tid» gir først mening når du sier «til å kunne hva». I starten klarer du noe sånt som Where is the station? (Hvor er stasjonen?). På FSIs målnivå kan du argumentere for et synspunkt i et møte. Det er år mellom dem.

I Europa beskrives nivåer som regel med CEFR (Det felles europeiske rammeverket for språk): A1 og A2 for brukere på grunnleggende nivå, B1 og B2 for selvstendige brukere, C1 og C2 for kompetente brukere. Hvert nivå har «kan»-beskrivelser. På B2 kan man for eksempel «gi klare, detaljerte beskrivelser av en lang rekke emner» knyttet til sitt eget interesseområde.

Du kommer også til å se timetall knyttet til hvert CEFR-nivå, og de er sjelden enige med hverandre. Det er en grunn til det. Som lingvisten Jan Hulstijn (2007) påpekte, ble CEFR-nivåene bygget på vurderingene til språklærere og andre eksperter om hvilke beskrivelser som hører hjemme på hvilket nivå, ikke på data om hvordan ekte elever utvikler seg. Rammeverket er en veldig god måte å beskrive hva noen kan på. Det var aldri en stoppeklokke.

I USA er den vanlige målestokken ACTFL-skalaen (fra American Council on the Teaching of Foreign Languages), som deler hvert hovednivå inn i mindre undernivåer. FSIs mål tilsvarer ifølge Jackson og Kaplan omtrent «Superior» på den skalaen.

Slik ser det ut med en vanlig timeplan

Her blir tallene nøkterne, og så nyttige.

Tempoet i klasserommet

Daniel Isbell, Paula Winke og Susan Gass (2019) fulgte 814 universitetsstudenter som lærte kinesisk, fransk, spansk og russisk ved et stort offentlig universitet i USA (374 av dem spansk), og testet den muntlige ferdigheten deres med en offisiell ACTFL-test to til fire ganger over to år. I snitt gikk elevene fram omtrent en tredjedel av et undernivå per semester. Rett ut sagt: på et vanlig universitetskurs tok det rundt tre semestre å klatre ett enkelt lite trinn på skalaen. Forfatterne fant også at selve språket ikke utgjorde noen egen forskjell for startnivå eller fremgang, mens elevenes tidligere erfaring og motivasjon forklarte rundt 43 prosent av forskjellene i hvor de startet og 23 prosent av forskjellene i hvor raskt de utviklet seg.

Regnestykket for selvstudium

FSI-tallene kan gjøres om til et grovt personlig anslag, så lenge du husker hvem de beskriver. Over 24 uker legger tre timer selvstudium om dagen, fem dager i uka, til rundt 360 timer på toppen av de 575 til 600 undervisningstimene. Det blir rundt 950 timer fokusert arbeid for å nå et profesjonelt nivå under ideelle forhold.

Daglig læring, hver dag Tid til omtrent 950 timer
30 minutter omtrent 5 år og 2 måneder
1 time omtrent 2 år og 7 måneder
2 timer omtrent 1 år og 4 måneder

To ærlige justeringer:

  1. De fleste av oss er ikke FSI-studenter. Ingen håndplukkede evner, ingen klasse på seks med en utdannet lærer. Regn med å trenge mer enn dette, ikke mindre.
  2. De fleste av oss trenger ikke FSIs mål. Avslappede samtaler, reiser, serier med teksting og lette romaner kommer lenge før «faglige diskusjoner innenfor spesialområder». Hvis det er målet ditt, holder en brøkdel av disse timene.

Hva som får det til å gå raskere (og hva som ikke gjør det)

Konsentrert tid slår et sakte drypp

Denne overrasker mange. Raquel Serrano og Carmen Muñoz (2007) sammenlignet tre engelskkurs ved universitetet i Barcelona, alle med de samme 110 timene: ett spredt over sju måneder (fire timer i uka), ett over tre til fire måneder (åtte til ti timer i uka) og ett pakket inn i fem uker (25 timer i uka). Deltakerne, for det meste universitetsstudenter på mellomnivå, lærte mer når de samme timene var konsentrert i en kortere periode.

Andre studier peker i samme retning. I Québec sammenlignet Laura Collins og kolleger (1999) intensive engelskprogrammer for rundt 700 fransktalende barneskolebarn og fant bedre resultater når engelsktimene var konsentrert i halve skoleåret i stedet for spredt over hele. Serrano (2011) fant med 152 engelskelever at elever på mellomnivå fikk mer ut av intensive kurs, mens viderekomne ikke hadde like stor nytte av dem. Patsy Lightbown og Nina Spada (2020) gikk gjennom denne typen forskning og argumenterer for at perioder med intensiv undervisning er en av de bedre måtene å gi elever mer nyttig tid på.

Men det er fortsatt viktig å spre repetisjonene

Det kan høres ut som om det motsier alt du har hørt om spredt repetisjon (spaced repetition). Det gjør det ikke helt. Su Kyung Kim og Stuart Webb (2022) slo sammen 48 eksperimenter med 3 411 deltakere og fant at spredt øving hadde en middels til stor effekt på andrespråkslæring, og at lengre pauser mellom øktene fungerte bedre på forsinkede tester.

De to funnene henger sammen slik: spre repetisjonene dine av bestemte ord og former, men konsentrer den totale studietiden din når du kan. En måned der du studerer en time eller to om dagen, tar deg som regel lenger enn de samme timene drysset utover et år.

Et beslektet språk hjelper, når du kan det godt

Hvis du allerede snakker portugisisk, italiensk eller fransk, har du et reelt forsprang. En enorm studie av rundt 50 000 voksne som lærte nederlandsk, med 62 ulike morsmål (Schepens, van Hout og Jaeger, 2020), fant at morsmålet sto for 9 til 22 prosent av forskjellene i muntlig ferdighet, og at nesten 80 prosent av den effekten kunne forklares med hvor like språkene var i lyder, ordformer og ordforråd. Studien handler om nederlandsk, men prinsippet kan overføres.

Det er én betingelse. Jackson og Kaplan forteller at det å kunne et beslektet språk ved FSI bare ga en nyttig fordel når eleven snakket det på profesjonelt nivå eller bedre. To år med skolefransk gjør ikke veien til spansk særlig kortere.

Lesemengde

Jo mer spansk du forstår, jo mer spansk kan du ta inn, og jo raskere vokser ordforrådet ditt. En metaanalyse av 34 studier med 3 942 deltakere (Nakanishi, 2015) fant en middels positiv effekt av ekstensiv lesing, altså mye lett og hyggelig lesing, på leseferdigheten. Vi går dypere inn i hvordan du gjør det i slik lærer du et språk ved å lese.

Det finnes ingen snarvei rundt tiden

Jackson og Kaplan sier det rett ut: tiden en nybegynner trenger for å nå profesjonell språkferdighet, «kan ikke forkortes nevneverdig». FSI prøvde å korte ned programmene sine, og det fungerte ikke. Metoder kan få timene dine til å telle mer, men du trenger fortsatt timene.

En realistisk plan

  1. Velg et mål du kan beskrive. «Føre en samtale på 20 minutter om uka mi» eller «lese en kort roman» er bedre enn «bli flytende».
  2. Tell timer, ikke måneder. Før en enkel logg. Den gjør «jeg kommer ingen vei» om til «jeg har lagt inn 80 timer», og det er ærlig og motiverende.
  3. Finn et daglig minimum du klarer å holde. Tretti minutter hver dag blir over 180 timer i året.
  4. Legg inn intensive perioder. En ferieuke, et sommerkurs eller en måned med ekstra kvelder tar deg lenger enn den samme tiden spredt tynt utover.
  5. Repeter etter en plan. Hent fram igjen ordene du slo opp etter en dag, etter noen dager og etter en uke.
  6. Les og lytt mye på ditt nivå. Lett stoff du liker, er det som gjør timer om til ordforråd.
  7. Snakk tidlig, selv om det går dårlig. Timer med lesing og lytting bygger forståelse, men det å snakke trenger sin egen øving.

Hvor Franzie passer inn

Franzie er én måte å gjøre disse timene lettere å holde fast ved. Appen skriver historier på spansk på ditt nivå, om temaer du velger selv, så den daglige lesingen føles som lesing og ikke som lekser. Du kan trykke på et hvilket som helst ord for en oversettelse og hjelp med grammatikken, lagre det for repetisjon og så bruke de nye ordene i et kort rollespill etter hvert kapittel. Det er en måte å samle jevne timer på, ikke en snarvei rundt dem.

Et rollespill i Franzie på spansk: du spør om du kan betale med kort, og Franzie, som Eleni, rekker deg fergebillettene og sier at kapteinen ikke venter.
Etter hvert kapittel spiller Franzie en karakter, så du kan bruke de nye ordene med en gang.

Vanlige spørsmål

Hvor lang tid tar det å lære seg flytende spansk?

For et profesjonelt nivå regner Foreign Service Institute med 575 til 600 undervisningstimer pluss daglige lekser, rundt 950 timer totalt, for svært dyktige heltidsstudenter. De fleste trenger lenger tid, og de fleste trenger ikke det nivået for å bruke spansk uanstrengt.

Kan man lære spansk på 3 måneder?

Ikke til et høyt nivå. FSIs heltidsstudenter, med minst sju timer undervisning og studier om dagen, bruker 23 til 24 uker på å nå et profesjonelt nivå. Tre fokuserte måneder kan gi deg en solid start.

Er spansk det letteste språket for engelsktalende?

Det er blant de lettere: FSI plasserer det i kategori I. I FSI-resultatene etter 24 uker havnet spansk (2,25) likevel under fransk (2,50) og under svensk, norsk og afrikaans (3,00).

Hvor mange timer om dagen bør jeg studere spansk?

Så mange du klarer å holde ved like. Forskning på kursformer tyder på at de samme timene virker bedre når de konsentreres i en kortere periode, så mer tid per dag hjelper, så lenge du også sprer repetisjonene dine.

Hjelper det å kunne et annet romansk språk?

Ja, særlig hvis du snakker det godt. Hvor like språkene er, forutsier i stor grad hvor raskt voksne lærer, og FSI fant at fordelen viser seg når det andre språket er på profesjonelt nivå.

Kilder

  • Chiswick, B. R., & Miller, P. W. (2005). Linguistic distance: A quantitative measure of the distance between English and other languages. Journal of Multilingual and Multicultural Development, 26(1), 1 to 11. https://doi.org/10.1080/14790710508668395
  • Collins, L., Halter, R. H., Lightbown, P. M., & Spada, N. (1999). Time and the distribution of time in L2 instruction. TESOL Quarterly, 33(4), 655 to 680. https://doi.org/10.2307/3587881
  • Hulstijn, J. H. (2007). The shaky ground beneath the CEFR: Quantitative and qualitative dimensions of language proficiency. The Modern Language Journal, 91(4), 663 to 667. https://doi.org/10.1111/j.1540-4781.2007.00627_5.x
  • Isbell, D. R., Winke, P., & Gass, S. M. (2019). Using the ACTFL OPIc to assess proficiency and monitor progress in a tertiary foreign languages program. Language Testing, 36(3), 439 to 465. https://doi.org/10.1177/0265532218798139
  • Jackson, F. H., & Kaplan, M. A. (2001). Lessons learned from fifty years of theory and practice in government language teaching. In J. E. Alatis & A.-H. Tan (Eds.), Georgetown University Round Table on Languages and Linguistics 1999 (pp. 71 to 87). Georgetown University Press.
  • Kim, S. K., & Webb, S. (2022). The effects of spaced practice on second language learning: A meta-analysis. Language Learning, 72(1), 269 to 319. https://doi.org/10.1111/lang.12479
  • Lightbown, P. M., & Spada, N. (2020). Teaching and learning L2 in the classroom: It's about time. Language Teaching, 53(4), 422 to 432. https://doi.org/10.1017/S0261444819000454
  • Nakanishi, T. (2015). A meta-analysis of extensive reading research. TESOL Quarterly, 49(1), 6 to 37. https://doi.org/10.1002/tesq.157
  • Schepens, J., van Hout, R., & Jaeger, T. F. (2020). Big data suggest strong constraints of linguistic similarity on adult language learning. Cognition, 194, 104056. https://doi.org/10.1016/j.cognition.2019.104056
  • Serrano, R. (2011). The time factor in EFL classroom practice. Language Learning, 61(1), 117 to 145. https://doi.org/10.1111/j.1467-9922.2010.00591.x
  • Serrano, R., & Muñoz, C. (2007). Same hours, different time distribution: Any difference in EFL? System, 35(3), 305 to 321. https://doi.org/10.1016/j.system.2007.02.001

Slik jobber vi med kildene